Av og til kunne jeg tenke meg å gå i hi. Eller i det minste å isolere meg fra omverdenen. Ja, på en ikke-koronamåte. Bare bo i mitt eget lille land, med min egen kardemommelov. Fritt fra krig fred og politikk og sånn. Fritt fra pandemier, katastrofer og ... og ... og ... Ja, kanskje jeg skulle gå i hi.
Hong Kong har fått en ny lov som skal sikre enheten i Kina. (Og Kina kjøper seg i tillegg inn over hele verden.)
– De spionerer definitivt ikke på noen. Og ikke driver de med falske nyheter eller propaganda.
Russland har sikret folket noen ekstra goder – og som en bonus sørget for at presidenten i praksis kan sitte så lenge han vil. (For hvor viktig er det å beholde et vaklende demokratisk system når man sliter med å få endene til å møtes?)
– De spionerer jo heller ikke på noen. Og propaganda er jo et gode.
Mens korona har skapt frykt og kaos rundt om i verden, har flere land innført midlertidige (og ikke så midlertidige) restriksjoner for bevegelsesfrihet og ytringsfrihet. Myndigheter har akutt fått mer makt, og noen er i posisjon til å beholde den.
– Og vi betrakter det med moderat skepsis før vi setter på kaffen.
Det har vært presidentvalg i Polen. Et presidentvalg som har gjort det (enda mer) stuerent å trakassere homofile (og andre som ikke passer inn i kjønns- og seksualitetsnormen.) I fjor innførte de i tillegg en lov som gjør at de kan avsette og straffe dommere som ikke retter seg etter regjeringens ønsker.
– Hvem trenger propaganda og falske nyheter når man kan spille på folks fordommer og kneble rettsvesenet?
I USA har presidenten sagt han kan leve med at man ikke kan diskriminere på grunnlag av kjønn eller seksuell legning. Hvilket storsinn! For ikke å snakke om alt det andre som skjer der borte ...
– De kan forøvrig hverken bekrefte eller avkrefte at de spionerer på noen, men hvis de gjør det er det (sikkert) til alles beste. Og falske nyheter er det samme som mainstream media.
Selv i Norge blir det politiske klimaet mer og mer polarisert. Og det blir mer og mer drittslenging og personfokus.
Ja, kanskje kan vi skylde på media som ønsker å tjene penger på å gjøre en fjær til fem høns. Men politikerne gjør en ganske god jobb selv også. Når et interessant tema skal debatteres på TV, er man mest opptatt av å fortelle hva motstanderen ikke har gjort (eller ikke skulle ha gjort). Ja, det ville garantert blitt mye verre om de kom til makten. Men lite får vi høre av hva de selv vil gjøre for å forbedre situasjonen. Og enda mindre ser vi.
– Men vi skal i hvert fall holde oss inne med Kina, USA og Russland.
Politiske broilere, oppvokst i et partisystem. Å kunne snu kappen etter vinden er viktigere enn å kjempe for noe man brenner for. Evnen til å skifte (andres) fokus og å klare å legge skylden på meningsmotstandere er tilsynelatende viktigere enn å ta ansvar.
– Hvordan skjedde dette? Og hvorfor tillater vi det?
Jeg er oppdratt til å snakke pent og høflig til folk. Mitt inntrykk var at det var ganske vanlig. Tok jeg helt feil?
– Når ble det stuerent å slenge dritt?
Prestisjeprosjekter gjennomføres. (Det er jo viktig å korte litt inn på reisetiden til jobb.) Samtidig ser man seg ikke råd til å sikre dødsveier.
– Når ble politisk ettermæle viktigere enn å redde liv?
Jeg lærte også at jeg skulle ta ansvar for mine feilgrep. Ordne opp i det jeg roter til.
– Når ble det greit å løpe fra ansvaret?
Ikke-svar, ansvarsfraskrivelser og bortforklaringer innbakt i politiske klisjeer. Fasaden er selvfølgelig viktigere enn ærlighet.
– Når ble ærlighet og åpenhet ikke-ord i demokratiet?
Med alt som skjer er det vel knapt noen som har tid til å tenke på sultkatastrofer, krig eller flyktninger.
Jeg kjenner jeg blir sliten i hodet av å tenke på alt dette. Kanskje skulle jeg gå i dvale en stund? Men jeg frykter for hvilken verden jeg da vil våkne opp til.
Comments