Om meg

Mennesker fascinerer meg. Forskjeller fascinerer meg. Hvordan disse forskjellene gjør oss til unike individer er helt fantastisk. Jeg er unik – akkurat som alle andre. Så hvorfor streber vi etter å passe inn i denne boksen vi kaller «normal»? Den boksen som ikke har plass til alle disse forskjellene. Alt etter hvilket perspektiv vi har, er det en del av personligheten som ikke passer inn i den boksen. De aller fleste har nok opplevd det innimellom. Noen kjenner nok mer på det enn andre. Jeg har veldig ofte kjent på den kvelende følelsen av å bli presset inn i en boks jeg ikke får plass i. Veldig lenge har jeg forsøkt å tilpasse meg (og man blir vel aldri helt fri fra det presset). Men; mer enn noen gang kjenner jeg nå på at jeg bare vil være meg. Ingen andre. 

 

Jeg er lei av å skulle tilpasse meg en boks som er for trang. Kall meg gjerne rar. Det har jeg blitt kalt før. Og jeg har tatt det til meg. Ordet «rar» kommer av det latinske ordet «rarus», som betyr «sjelden». Hvis du er ekstremt sjelden er du unik. Akkurat som vi mennesker er det. Jeg tror at alle mennesker som våger å være seg selv, og ikke bare tilpasse seg normen, vil oppfattes som litt rare. Ikke hele tiden, men av og til. Det er jo det rare som egentlig utgjør forskjellene. Det er jo det som er så fascinerende! 

 

Så; ja, jeg er rar – jeg er meg selv.

​

Bakgrunn

Jeg har en bachelorgrad i Kultur- og samfunnkunnskap (språk) og en bachelorgrad i kunsthistorie. Av en eller annen grunn tok jeg et år med pedagogikk og ble adjunkt – så oops – ble jeg lærer. Rent formelt, i hvert fall.

Jeg har gått Frelsesarmeens offisersskole og jobbet i menighet, både i Frelsesarmeen og Den norske kirke. Jeg har i tillegg vært aktiv i flere ulike frimenigheter. I min mørke fortid (hah!) har jeg også vært i Jesus Revolution Army – en særdeles konservativ misjonsorganisasjon. Det er mye jeg har sagt og gjort i min fortid som jeg ikke lenger kan stå inne for. Livet går heldigvis videre og jeg kommer garantert til å gjøre nye feil. Mitt mål er ikke å bli perfekt (for et demotiverende, håpløst mål!), eller normal (oh, help!), men å bli en stadig bedre versjon av meg selv.