Vi er ganske naive her oppe i nord. I hvert fall de fleste av oss. Nei, jeg har ingen dokumentasjon på dette, men det har blitt påstått av sikkerhetseksperter ved flere anledninger. Og jeg tror på dem.
Jeg er blant dem som kunne blitt paranoid hvis jeg bare hadde latt den delen av meg ta kontrollen. Ja, de er ute etter å ta meg. Muligheten finnes i hvert fall. Identitetstyveri for eksempel. Helt allminnelige mennesker blir ofre. Jeg kunne la meg overvelde av frykten for å bli overvåket. Men der er en grøft på begge sider. For å unngå paranoiaen blir jeg kanskje for naiv. Hvem vet. Jeg bør sikkert skjerpe meg. Prøver å være fornuftig og realistisk. Jeg forsøker å beskytte meg, men kanskje ikke nok.
De siste dagene har det kommet frem ubehagelige fakta om sporing av norske mobiltelefoner.
Jeg har tenkt noen ganger at jeg kunne blitt en dyktig kriminell hvis jeg ikke hadde brydd meg om folk. Hvis jeg ikke hadde hatt mennesker rundt meg som ville blitt skuffet og såret. Jeg hater å skuffe og såre mennesker. Men jeg tar av og til frem denne kynikeren i meg, for å spørre hvordan jeg kunne fått fatt i, og utnyttet, tilgjengelig informasjon. Jeg har ikke peiling på sånt, men kommer likevel på en del ideer.
For skarve 35.000 kan man kartlegge bevegelsesmønstre og planlegge kriminelle handlinger rett fra sin egen stue. Kynikeren i meg synes dette virker interessant og særdeles praktisk. Senker risikoen for å bli tatt betraktelig. Eller jeg kunne funnet noen som ikke ønsket å bli funnet, noen som gjemmer seg. Genialt. Kanskje kunne jeg solgt denne informasjonen videre til noen som ønsket å finne vedkommende. Jeg forfølger ikke den tanken. Det er litt ubehagelig å forsøke å sette seg inn i hvordan man kan gjøre andre ille. Hvis jeg var diktator hadde det vært en drøm. Noen har allerede gjort dette med stor suksess.
Jeg er ikke sånn. Men det er det andre som er. Og de fleste av oss har overhodet ikke peiling eller kontroll på hva som deles. Hva som lagres. Hvor lenge. Hvilken informasjon som skifter hender. Hva brukes denne informasjonen til? Hvordan kan den misbrukes? Det vet vi vel heller aldri helt. Mulighetene er mange. Smitteappen er visst det minste av våre problemer på den fronten.
Man kan bli paranoid av mindre. Men det er ikke paranoia når noen virkelig er ute etter en. Ja, vi er visst ganske naive. Kanskje skulle vi begynt å gå med aluminiumshetter og flytte ut i skauen hele gjengen. Men det er kanskje en annen grøft.
Foto: Chad Madden (Unsplash)
Commentaires