I dag er det første mai. Arbeidernes dag. Det er meg revnende likegyldig.
Ja, jeg er en av dem. En av dem som ikke savner tog og folkemengder. En av dem som slår av fjernsynet for å slippe å høre på de store ordene og de fine vendingene. Hvilke paroler valgte de i år? Har ikke peiling. Dette er sånt jeg ikke skal si høyt, og i hvert fall ikke skrive på internett hvor ingenting noensinne forsvinner (Hjelp!) Det er ikke politisk korrekt og jeg kan fort bli stemplet som en ignorant tulling som ikke bryr seg om krig og fred og politikk og sånt. Men det gjør jeg. Jeg bare kan ikke fordra disse «store» dagene som kommer én gang i året og som liksom skal ta temperaturen på alt engasjement av verdi.
Sånne dager fyller meg faktisk med et snev av ubehag. Dette er det samme ubehaget som jeg kjenner på når noen kommer bort til meg på gaten og vil ha meg til å støtte SOS barnebyer eller Leger uten grenser. Ikke fordi jeg føler at jeg burde engasjere meg, men fordi det blir presentert som at jeg burde. Som at akkurat dette er viktigere enn alt annet man kan engasjere seg for – eller mot. De forsøker å manipulere min samvittighet. Jeg er følsom. Det er forferdelig. For på en måte har de rett. Det er bare det at man må prioritere.
Jeg mener ikke at alle som markerer arbeidernes dag, kvinnedagen eller andre internasjonale (eller lokale) merkedager er ute etter å lure meg med. Men jeg opplever ofte mediadekningen som uforholdsmessig stor på sånne dager. Helt ærlig vil jeg heller høre om hva de får til i løpet av året, enn hva de gjør til en hype når medias oppmerksomhet er rettet mot dem. Det er ikke min oppgave å fortelle om alt det fantastiske arbeiderbevegelsen har fått til oppigjennom årene. Det klarer de helt fint selv. Jeg er mer interessert i hvordan deres engasjement gjør verden til et bedre sted nå. Ikke med slagord og tog, men med handling.
Jeg har stor respekt for mennesker som brenner for en sak og som arbeider med den jevnt og trutt gjennom hele året. Selvfølgelig er det viktig å kjempe for å gjøre verden til et bedre sted. Men hva som gjør verden til et bedre sted, og hvilke saker hver av oss velger å kjempe for (eller imot) er veldig forskjellige. Ofte er de til og med motsetninger. Så la meg brenne for noe annet, og på min måte (som ikke innebærer å gå i tog (selv ikke digitale). Og så hadde det vært fint om media av og til kunne ha like stort fokus på andre viktige ting. Som menneskehandel. Eller sultkatastrofer. Nå er vi jo etter hvert litt lei av koronaen.
Men;
gratulerer med dagen!
(Til dere som markerer den.)
Foto: Clem Onojeghuo (Unsplash)
Commenti