Vi velger i stor grad selv hva vi leser, både på papir og på nett. Og det er opp til oss hva vi stopper opp ved på sosiale medier. (Vi kan til og med velge å skjule eller blokkere.) Jeg vet det. Jeg trenger ikke å la meg provosere. Jeg har respekt for ytringsfriheten. Jeg trenger ikke å trykke på lenken. Likevel gjør jeg det. Jeg er nysgjerrig. Hva er dette grusomme som nå holder på å ødelegge den vestlige verden?
Jeg leser nedover teksten. Helt til endes. Skummer til og med gjennom kommentarene under teksten. Trusselen er et normløst samfunn(1). Et samfunn der mennesker selv kan «skape» sin egen identitet. Uavhengig av Gud. Der mennesker kan «velge» hvilket kjønn de vil identifiseres som. Temaet er hentet fra forfatterens bok. Jeg burde sikkert la det ligge.
Er kjønn subjektivt eller objektivt? Jeg synes det er vanskelig. Det fører til spørsmålet «hva er kjønn?». Jeg lærte jo da jeg var liten at dette var enkelt. «Plutselig» er det et diskusjonstema. Hva ble man skapt som? Er det hodet som skal tilpasse seg kroppen eller kroppen som skal tilpasse seg hodet? Hønen eller egget? Hva er det som bor i et menneske? Jeg har kommet til den konklusjonen at det ikke er min rett å avgjøre. Jeg kan bare anerkjenne at dette berører menneskers identitet på et veldig grunnleggende nivå. Jeg har ingen gudegitt rett til å dømme. Jeg har imidlertid en gudegitt plikt til å elske min neste som meg selv. Jeg er ikke perfekt, på noen måte. Men jeg har et ideal.
Straffelovens § 185 (rasismeparagrafen) forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer mot noen på grunn av deres
«a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne»(2)
Regjeringen ønsker å utvide denne paragrafen, sånn at kjønnsidentitet og seksuell orientering(3) også har dette vernet.
Dette opprører tilsynelatende forfatteren. Hvorfor er dette så opprørende? Diskriminering og hat er jo generelt litt kjipt, uansett hvem og hva det gjelder. Det burde aldri være nødvendig å ty til så nedrige skyts for å si sin mening. Ja, selvfølgelig skal sårbare minoriteter beskyttes. Ellers er ikke veien lang til diktatur og eliminering av all motstand. Man må ha rett til ikke å følge normen, til å være uenig, til ikke å være «normal».
Jeg protesterer ikke på at Gud skapte mennesket. Men noen mennesker påberoper seg retten til å bedømme hva som er «normalt» og hva som er forkastelig, galt og en hån mot Gud og rettroende(?) mennesker. Det protesterer jeg på. Jeg tror på den samme Gud, men kommer til en annen konklusjon.
Uenighet er normalt. Det er hverken verdens undergang eller noe som må bekjempes. Det er nok av mennesker med både konservativ og liberal overbevisning som hverken lytter til andre eller bryr seg om å sette seg inn i andres perspektiv. Mennesker som vil gjøre alt for det eneste riktige. For Sannheten. Deres sannhet. Som glemmer at det er ekte mennesker bak motargumentene. Som gjerne har like stor tro på sin sannhet. Om det finnes vinnere i krig er diskuterbart. Det som er sikkert er at det vil være sårede på begge sider. Kan vi ikke legge krigen vekk og heller prate sammen med gjensidig respekt. Forsøke å forstå hverandre? Det er kanskje naivt, men skulle ikke dette være grunnleggende i kristen praksis?
Jeg har et (kanskje fåfengt) håp om at kristenheten etter hvert kan bli kjent for å være omsorgsfulle mennesker som viser respekt, også for sine (menings)motstandere. Prinsipielt sett forventer jeg faktisk at kristne går foran med et godt eksempel på hvordan man omgås (og snakker om) sine medmennesker. Med en gjennomgående forståelse for at dette unike mennesket, med tanker, følelser, erfaringer og evner er like mye verd som ens meningsfeller. At deres meninger faktisk er relevante, nettopp fordi de som mennesker er relevante.
Foto: Claudia Wolff (Unsplash)
Kommentare