Jeg skulle kjøpe meg en enkel latte her en onsdag (litt før korona tok over verden). En kaffe latte er en drikk som kan diskuteres lenge og vel, men det får bli en annen gang. «En enkel latte», sa jeg altså til ekspeditøren - eller baristaen. Dette var jo tross alt en ordentlig kaffebar. «Liten, stor eller grand», spurte han så. Litt spesielt, språklig sett, å ha både norsk «stor» og utenlandsk stor, «grand», tenkte jeg mens jeg prøvde å komme frem til hvor mye kaffe (eller smaksatt melk) jeg ville ha. Illustrasjonen bak den lett utålmodige, men hyggelige baristaen viste at utenlandsk stor, eller altså «grand», var større enn norsk «stor». Jeg vet man sier alt er stort i Amerika, men jeg visste ikke at det gjaldt kaffe. Dessuten var jeg ikke sikker på om denne kaffebaren hadde noe som helst med USA å gjøre. Kanskje er det bare et uttrykk for norsk jantelov? Eller, kanskje det er litt som Grand hotell – ikke bare stort, men storslått? Tja ... jeg var ikke så sikker på at den større koppen med kaffe ville være mer storslått, men jeg gikk for norsk. Man vil jo ikke være for ekstravagant heller. I hvert fall ikke midt i uken. Etter å ha forlatt kaffebaren ble jeg gående og tenke. Norge ligger jo faktisk i verdenstoppen i kaffedrikking. Kanskje lar vi oss friste av det ekstravagante? Går for det storslåtte? Jeg forkastet straks den muligheten. De fleste kaffekoppene drikkes fremdeles hjemme og på jobben, og er vel ofte langt fra ekstravagante. I hvert fall sett med norske øyne. Sett fra et litt annet perspektiv er det kanskje i overkant ekstravagant. Hvor mye kaffe importerer vi egentlig fra land som heller burde produsere mat til sine innbyggere? Hvor ekstravagant er det ikke å prioritere egen nytelse fremfor andres grunnleggende behov, som mat og sånn? Jeg sørget raskt for å arkivere den tanken under «ting som ikke bør tenkes for mye på hvis du ikke vil bli sprø og snu opp ned på livet ditt». Jeg ville jo nyte kaffen, tross alt.
Foto: Matt Palmer (Unsplash)
Comments